Sulitjelma
Sulitjelma er et sted som jeg har et spesielt forhold til. Jeg bodde der frem til jeg var 11 år, og familien har hytte der. Når jeg virkelig trenger å koble av drar jeg dit for å gå på tur, på ski eller fiske. Her finner du en video av meg og en slekning på tur i Rappis.
Sulis er et tettsted i Fauske kommune som er nesten helt omringet av fjell og isbreer. På fjellet er det hundrevis av små og store vatn, er et eldorado for sportsfiskere. Med unntak av Loame og Muotke, hvor det er røyr, og Annavatn ved Jakobsbakken, hvor det ikke finnes fisk, er det ørret i så og si alle andre vatn. Det er på sørsiden jeg ferdes mest. Hele dette området er som skapt for å vandre med fiskestanga og kaffekjelen i lyse sommernetter. Der er det både skogs- og høyfjellsterreng. Området er mindre kupert enn nordsiden, har mer vegetasjon og virker mer gjestmildt og lettere å ferdes i. Om vinteren er sørsiden av Sulitjelmaområdet et av Saltens mest benyttede utfartsområder på grunn av sitt fantastiske skiterreng. Vi har hytte rett ved siden av skihytta. Tidlig på vinteren er det løype fra skihytta og innover Balvassveien mot Coarvi. Fra påske og utover kan man velge mellom flere løypetraseer, alt etter værforholdene. Dersom man ønsker høyfjell kan man gå opp på Anna-skavlen. Er det vind, kan man gå like under skavlen, helt i skoggrensa, eller gå ned Såkidalen og fortsette turen i skogsterreng. Historie Siden tidenes morgen har samene brukt innlandsområdet i Nord-Norge. Dette gjelder også Salten. I fjellene rundt Sulitjelma finnes en rekke minner fra samisk fortid. Det eldste spor, som er funnet til nå av mennesker her, er en samisk grav i ura bak turistbrakka på Hanken, fra år 1100. Sulitjelma er kanskje mest kjent for gruvedrifta. Sommeren 1858 fant samen Mons Andreas Petersen fra Skones ved Øvrevann, noen steiner som tydeligvis inneholdt metall. Tradisjonen sier at Mons Petter, som han ble kalt, trodde det var gull han hadde funnet. Ryktene om funnet spredte seg, og i løpet av et par tiår gjorde nybyggerne rundt Langvannet en rekke nye funn. På århundreskiftet var Sulitjelma blitt landets største produsent både av svovelkis og kobber. Gruvedriften pågikk fram til 1991. Gruvedriften førte til en voldsom ekspansjon i folketallet i Sulitjelma. Dette var en hovedårsak til at Fauskeområdet ble skilt ut fra Skjerstad, som egen kommune i 1905. |
Sang fra musikalen "Slusk"Slusk er en arbeider-musikal om gruveindustriens framvekst i Sulitjelma fra rundt 1850 til 1907 da man dannet fagforeninger på Langvannsisen. Teksten er skrevet av Bjørn Erik Stemland, musikken og orkestreringen av Ketil Hugaas. Den ble første gang oppført i 1990.
|