I vårt skriftspråkdominerte samfunn møter vi hver dag mange forskjellige lesesituasjoner som vi behersker i ulik grad. For barn og unge i skolealder er det særlig viktig å lykkes i de lesesituasjoner som skolen setter dem i. Samtidig vet vi at lesing er en ferdighet som vanskelig kan utvikles i ønsket tempo bare gjennom å brukes på skolen. Derfor er også hverdagens lesesituasjoner av stor betydning for arbeidet i skolen.
En lesepedagogisk konklusjon som vi kan trekke av dette er at elevene trenger en periode hvor de er ”hekta på bøker” og leser mye. I denne fasen blir skolens viktigste lesepedagogiske oppgave å stimulere til lesing. Leselyst og mestring henger nært sammen. Liker du å lese, så leser du mer. Og ved å lese mye blir man en god leser.
Er det mulig å påvirke elevenes lesevaner og leselyst gjennom ulike tiltak på skolen? Dette spørsmålet stiller Gerd B. Salen i boka Lese- og skriveopplæring i grunnskolen, kvalitetssikring av ferdigheter. Hun svarer også et ubetinget ja på dette spørsmålet, og nevner ulike typer tiltak som leseprosjekter og lesekurs som favner alle elevene i klassen. Videre sier hun at kollektivt ”lesepress” gir motivasjon, leselyst og bedre ferdigheter, og at det er viktig med ulike leseprosjekter til ulike tider gjennom hele skoleløpet i grunnskolen.
Noe som kan virke ekstra motiverende er å ta elevene med på bokutvelgelsene. Førsteinntrykket av boka får vi gjennom omslaget og layout. Spesielt for svake lesere er det viktig at layout må gi sidene et lett og luftig preg og samtidig gi inntrykk av at boka er spennende, interessant og ikke minst lett å lese.
Det viktigste er at teksten er slik at eleven har glede av den. For at elevene skal utvikle positive holdninger til bøker og lesing er det viktig at de opplever at lesing prioriteres. Lesing er viktig og skal ha sin selvfølgelige plass hver dag. Elevene skal få forståelse for at lesing er like betydningsfullt som andre ting vi gjør i skolen. Jeg mener det kollektive lesepresset vi kan legge til rette for, gir motivasjon, leselyst og bedre ferdigheter.
Det er viktig å sette av tid til ”koselesing”, lesing for fornøyelsens skyld, hvor det ikke er krav om referat, loggskriving eller oppgaveløsning i tilknytning til lesingen. Lærers høytlesing kan også komme inn her. Som regel er vi veldig bevisste på å lese høyt for elevene på småskoletrinnet, mens man ofte slutter med den systematiske høytlesingen når elevene kommer over på mellomtrinnet. Lærers høytlesing kan med fordel også brukes for å gi appetittvekkende smakebiter av aktuelle bøker for å lokke dem til å lese videre selv.
Det er en positiv sammenheng mellom engasjement og motivasjon på den ene siden og læringsutbytte i lesing og skriving på den andre. skriving og lesing henger sammen, og skriveglede kan føre til at elever «skriver seg inn i lesingen». Undervisningsopplegg basert på responsteoretisk tenking (Iser, 1974; Susegg, 2003) motiverer ofte elevene til å skrive. De som fikk til å skrive, fikk lyst til å skrive mer:
«Sambandet mellom lust och kompetens är ömsesidigt. Verkligt lärande, dvs lärande som tydligt upplevs som ökning av den egna kompetensen, leder til lust som i sin tur förbettrar förutsättningarna för vidare lärande» (Brodow & Rininsland, 2005, s. 26).
Mitt navn er Trine, og jeg er studerer for å bli grunnskolelærer. Denne nettsiden omhandler stort sett norsk- og IKT-faglige temaer.